Hva er det med Etna?

På sidene av Europas høyeste aktive vulkan vokser viner med en stil som minner mer om Burgund enn klassisk Sicilia. Vi har plukket ut ni Etna-viner fra Vinmonopolet — fra rimelige inngangsviner til single-contrada-tappinger.

På sidene av Europas høyeste aktive vulkan vokser det viner nesten ingen snakket om for tjue år siden. I dag er Etna et av Italias mest omtalte vindistrikt, gjenoppdaget av et knippe produsenter på 2000-tallet — og vanskelig å komme utenom for alle som følger italiensk vin.

Det spesielle er ikke bare vulkanen, men kombinasjonen av høyde, lavajord, gamle stokker og to lokale druer: Carricante for hvitt og Nerello Mascalese for rødt. Begge gir lette, høysyrede viner med salt, mineralsk karakter — nærmere Burgund enn det klassiske bildet av Sicilia.

Vil du forstå Etna, begynn med én hvit Carricante og én rød Nerello. Giovanni Rosso lager gode innganger på begge sider (hvit og rød), begge under 300 kroner. Derfra kan du gå videre til enkeltvinmarker som Terre Nere Santo Spirito Etna Bianco og Planetas Feudo di Mezzo — eller til Cornelissen Munjebel Rosso, hvis du vil ha Etna på sitt mest kompromissløse.

Vulkanen som vinmark

Etna ligger på øst-Sicilia og rager rundt 3 400 meter over havet. Høyden endrer seg med utbruddene; nye lavalag flytter bokstavelig talt fjellet. På sidene av vulkanen ligger vinmarkene, fra rundt 400 meter over havet og opp til mer enn 1 000.

Det gir et uvanlig klima for Sicilia: varme dager, kjølige netter og store temperaturforskjeller fra én høyde til den neste. Jordsmonnet er sammensatt av lavasand, knust pimpstein og svart vulkansk aske — drenerende, mineralrikt og nesten alltid i bevegelse.

Jorden har også hatt én historisk fordel: den er så sandholdig at druelusen phylloxera aldri fikk samme tak som i store deler av Europa. Derfor står mange av Etnas vinstokker fortsatt på egne røtter, piede franco på italiensk. Noen parseller har stokker som er over hundre år gamle, ofte plantet i den sicilianske alberello-formen — frittstående buskstokker som små parasoller. Det er sjeldent i Europa, og noe av forklaringen på hvorfor de beste vinene herfra kan ha en så egenartet konsentrasjon.

Det uvanlige comebacket

Vindyrking på Etna går tilbake til grekerne, som etablerte byer på øya på 700-tallet før vår tid. Rundt år 1900 ble det fraktet store mengder kraftig Etna-rødvin til Frankrike for å gi tyngde til lette Bordeauxer etter phylloxera-krisen. Etterkrigstiden var hardere: folk flyttet fra fjellet ned til kysten og inn til Catania og Palermo, vinmarker ble forlatt, og Etna fikk rykte som bondevin uten ambisjon.

Snuingen kom rundt årtusenskiftet. Lokalmannen Salvo Foti hadde holdt liv i alberello-tradisjonen siden 1980-tallet og formaliserte vinmakerkooperativet I Vigneri i 2009 — oppkalt etter et historisk vinmakerlaug fra Catania i 1435. I 2000 kjøpte den italienske vinmakeren Andrea Franchetti — også kjent for Tenuta di Trinoro i Toscana — land i Passopisciaro og begynte å lage Etna-vin på cru-nivå. Året etter solgte den belgiske vinforhandleren Frank Cornelissen alt han eide og flyttet til Solicchiata for å lage naturvin med minimalt med inngrep — ofte gjæret i terrakotta-amforaer gravd ned i lava. Marco De Grazia, kjent som Barolo- og Barbaresco-importør til USA, etablerte Tenuta delle Terre Nere samtidig. Og i 2004 forlot Alberto Aiello Graci en finansjobb i Milano for å ta over familieeiendommen i Passopisciaro.

Internasjonal vinpresse begynte å omtale Etna som "Italias Burgund" rundt 2008. Sammenligningen er romslig, men den har vist seg seig — i dag har mange seriøse italienske vinkjellere en egen Etna-seksjon.

Carricante — den hvite druen som krever tid

Den hvite hovedrolle-druen heter Carricante. Den vokser nesten utelukkende på Etna, og særlig på østsiden, rundt landsbyen Milo, der den er gitt sin egen kategori: Etna Bianco Superiore krever minst åtti prosent Carricante og er forbeholdt vinmarker i Milo-kommunen.

Carricante har høy syre, tynt skall og lite umiddelbar aroma. En ung Etna Bianco lukter av sitron, bivoks og krittstein. Det er en drue som vinner på modning: etter fem til ti år i flaske utvikler den honning, kandiserte urter og en salt dybde som minner om eldre Chablis eller gammel australsk Hunter Valley Sémillon. Lokale produsenter har lenge sagt at Carricante først viser hva den kan etter ti år i flaske, og internasjonal vinpresse har de siste fem-seks årene begynt å være enig.

Nerello Mascalese — den røde

Nerello Mascalese er den røde hoveddruen på Etna, ofte med en mindre del Nerello Cappuccio for farge og rundhet. Den gir viner som er lyse i glasset, men faste i grepet: kirsebær, blodappelsin, tørket rose, jern, middelhavsurter, høy syre og tørre tanniner.

Det er her "Italias Burgund"-sammenligningen kommer fra. Nerello kan ha samme lette kropp og følsomhet for voksested som Pinot Noir, men uttrykket er mørkere og mer vulkansk: mer salt, urt, røykelse og stram mineralitet. To nabocontradeer kan gi tydelig ulike viner. Sammenligningen er nyttig, men bare til et punkt. Nerello Mascalese er ikke Sicilias Pinot Noir. Den er Etna i rødt.

Contrade — Etnas svar på Burgunds climats

Etna har 142 offisielt anerkjente contrade, etter at kartet ble utvidet fra 133 i 2022. Hver contrada er et avgrenset stykke fjellside, definert av høyde, eksponering, lavadekke og vannrenne. Et stadig økende antall produsenter tapper viner fra enkelt-contrada, slik at man kan smake forskjellen mellom Santo Spirito, Calderara Sottana og Feudo di Mezzo — tre nabocontradeer på nordvestsiden, kun et par hundre meter fra hverandre, som likevel gir tydelig ulike viner.

Det er denne detaljgraden som gjør Etna så lett å nerde seg ned i. Hele Etna DOC-området er på rundt 1 200 hektar i drift — en relativt liten appellasjon, omtrent på linje med Barbaresco. Den geologiske variasjonen er likevel uvanlig stor fordi vulkanen har lagt nye lavalag oppå gamle gjennom tusenvis av år.

Vinene

Utvalget under spenner fra rimelige inngangsviner til single-contrada-tappinger fra de mest omtalte produsentene. Alle ni kommer fra produsenter med seriøse Etna-prosjekter, og alle viser noe distinkt av regionen.

Hvit — Carricante og Etna Bianco

Rosé

Rød — Nerello Mascalese

Etna i 2026

Antall seriøse produsenter på Etna har gått fra en håndfull rundt år 2000 til godt over hundre i dag. Single-contrada-tappinger har gått fra eksperiment til norm, og toppvinene har klatret jevnt i pris. Likevel er nivået fortsatt fornuftig sammenlignet med Burgund eller Barolo: en stilren Etna Bianco fra en god produsent ligger rundt 300 kroner, en seriøs single-contrada Nerello rundt 500.

Det er fortsatt mulig å kjøpe seriøs Etna uten å betale Burgund-priser. Det er ikke sikkert det varer i fem år til.

Alle tipsene over ble sjekket og var tilgjengelige på Vinmonopolet ved publiseringstidspunktet. De beste kjøpene forsvinner ofte raskt, så det lønner seg å være rask.

Flere vinartikler · Finn vin til maten med VinOrakelet