Boblefest del 1: Mai er boblenes måned

Påsken er over. Snart kommer mai – måneden for 17. mai-frokoster, konfirmasjoner, bryllup og de første lange lunsjene ute. Her starter VinOrakelets guide til vårens viktigste glass.

Påsken er over. Aspargessesongen er i gang. Snart kommer mai – måneden for 17. mai-frokoster, konfirmasjoner, bryllup og de første lange lunsjene ute. Det er også måneden der boblene får mest å gjøre. Her starter VinOrakelets guide til vårens viktigste glass.

Musserende vin begynte ikke som fest. Den begynte som et problem: flasker som sprakk under trykk, kjellere som måtte ryddes for glasskår, og vinmakere som fortvilet over det de kalte le vin du diable – djevelens vin.

I dag er det vanskelig å tenke seg en feiring uten lyden av en kork som løsner. Og i Norge er det ingen måned der boblene får mer å gjøre enn i mai.

Først kommer fridagene. Så 17. mai. Så følger konfirmasjoner, bryllup og de første måltidene ute i vårsolen. I løpet av noen uker går musserende vin fra å være noe mange forbinder med nyttår, til å bli en naturlig del av sesongen.

Det er ikke tilfeldig. Bobler fungerer godt ved bordet. Friskheten skjerper appetitten. Syren og kullsyren gjør salt og fett lettere å håndtere. En god flaske kan derfor fungere både som aperitiff og til mat, fra de første smårettene til et fullt koldtbord.

Samtidig er bobler ikke én kategori. Noen viner er lette og fruktige. Andre er stramme, tørre og preget av lagring. Noen passer best til spekemat og terrasse, andre til skalldyr, kylling og lengre måltider. Derfor starter vi nå en serie om bobler – ikke bare som en liste over flasker, men som en guide til stilene, landene og kjøpene det faktisk er verdt å bruke tid på.

Bobleskolen: fire veier til bobler

Den enkleste måten å forstå hva du har i glasset på, er å vite hvordan boblene ble til.

Tradisjonell metode
Her skjer annengangsgjæringen i flasken, og vinen blir deretter liggende på gjærrestene. Det er metoden som brukes i champagne, crémant og cava, og den gir ofte små bobler og preg av kjeks, bakverk og nøtter.

Tankmetoden
Her dannes boblene i trykktank før vinen tappes på flaske. Resultatet er ofte et lettere og mer fruktig uttrykk. Dette er metoden mange forbinder med prosecco, og en viktig grunn til at slike viner gjerne smaker mer av pære, blomster og frisk frukt enn av gjærbakst.

Ancestral-metoden
Dette er en eldre måte å lage bobler på, ofte knyttet til pét-nat. Vinen tappes mens gjæringen fortsatt pågår, slik at de siste boblene dannes i flasken. Resultatet blir gjerne mindre polert, mer levende og ofte ufiltrert.

Sider som egen bobleverden
Norsk sider fortjener etter hvert sin egen plass i samtalen. Noen flasker er enkle og friske, andre lages med annengangsgjæring på flaske og oppfører seg nesten som musserende vin ved bordet. Da får du bobler som ikke smaker av drue, men av eple, syre og et kjølig, presist uttrykk.

Derfor deler vi serien opp

Spansk cava gjør noe annet ved bordet enn engelsk musserende. Tysk sekt smaker annerledes enn norsk sider. Italienske bobler rommer alt fra prosecco til Trentodoc og Franciacorta. Og franske bobler er et helt landskap i seg selv, fra crémant til champagne.

Derfor deler vi serien opp i egne saker. Ikke for å gjøre stoffet mer komplisert, men for å gjøre det lettere å kjøpe smart. Når vi tar ett land eller én stil om gangen, blir det enklere å forstå hva som kjennetegner vinene, hva du betaler for, og hvilke flasker som gir mest igjen for pengene.

Flaskene som peker vei

Gjennom denne serien skal vi lete etter det samme i hver kategori: flasker som gir mye igjen for pengene. Her er en smakebit på det som kommer.

Dette kommer i serien

I ukene fremover går vi land for land og stil for stil. Vi skal inn i cava og Corpinnat, prosecco og Trentodoc, crémant og champagne, tysk sekt, engelske utfordrere, norsk sider og bobler fra steder som sjelden får hovedrollen.

Målet er enkelt: å gjøre det lettere å kjøpe smart. Mindre tid foran polhylla, mer tid ved bordet.

Flere vinartikler · Finn vin til maten med VinOrakelet