Boblefest del 6: Verdensutvidelsen – Sør-Afrika og USA

Sør-Afrika og USA har laget flaskegjæret musserende vin lenge nok til å fortjene å bli lest på egne premisser. Cap Classique fra Western Cape og musserende fra Californias kyst – samme metode, ulikt temperament.

Sør-Afrika og USA har laget flaskegjæret musserende vin lenge nok til å fortjene å bli lest på egne premisser. Dette er ikke lenger Champagne i et annet klima, men to ganske ulike bobleland med hver sin idé om hva metoden kan brukes til.

Sist var vi i Tyskland, der boblene ble strammere og mer rieslingdrevne jo lenger nord vi kom. Nå forlater vi Europa.

Ikke for å finne kopier av noe fransk, men for å se hva som skjer når den samme metoden møter to helt forskjellige steder. Sør-Afrika har samlet boblene under ett navn og bygd en kategori. California er mer spredt, mer produsentdrevet og mer avhengig av kjølige kystlommer der tåken gjør en stor del av jobben.

Sør-Afrika er blitt en tydelig kategori. California er blitt et mer åpent og mindre samlet felt, der produsentene trekker musserende vin i ulike retninger.

Sør-Afrika: landet som ga boblene sitt eget navn

Det begynte med Frans Malan på Simonsig. Etter studieturer i Champagne fylte han de første flaskene i 1971, og Kaapse Vonkel regnes fortsatt som starten på sørafrikansk flaskegjæret boblehistorie.

Det viktigste som skjedde etterpå, var kanskje ikke bare at flere fulgte etter, men at kategorien fikk sitt eget navn: Cap Classique. Ikke et lånt begrep, men et sørafrikansk ord for et sørafrikansk prosjekt.

Det kler vinene. Sør-Afrika smaker sjelden som et land som prøver å være noe annet. De beste flaskene har mer åpen frukt, mer tekstur og litt mer raushet enn mye av det vi har vært innom tidligere i serien, men de har også nok syre til å stå godt til mat. Havet gjør sitt. Høyden gjør sitt. Resten gjør produsentene.

Reglene er heller ikke tilfeldige. Cap Classique krever tid på gjærrestene, og årgangsvinene må ligge lenger. Det er nok til at de beste flaskene får både bakverkspreg og lengde, uten å miste det sørafrikanske i frukten.

Og så er det Chenin Blanc. Ikke som kuriositet, men som et reelt sørafrikansk fortrinn i bobleformat. Den gir bivoks, aprikos og et lite drag av nøtter og tekstur som gjør vinene annerledes enn en standard Chardonnay/Pinot-cuvée.

Det er også her du finner noe av det beste forholdet mellom pris og kvalitet i hele serien.

Cap Classique fungerer særlig godt når det står mye forskjellig på bordet. Reker, røkelaks, spekemat, fritert fisk, kylling og kremete småretter er ofte akkurat der disse vinene kommer til sin rett. Sør-Afrika er blitt et av de stedene det er lettest å finne gode bobler uten å betale for mye.

USA, som i praksis betyr California

Det er egentlig helt logisk. For de beste amerikanske boblene kommer sjelden fra de varmeste delene av delstaten. De kommer fra steder der tåken gjør mer av jobben enn solen: Monterey, Sta. Rita Hills, North Coast og andre kjølige lommer langs kysten. Når California er god i musserende form, smaker den ikke varm. Den smaker vind.

Og så finnes det en historie her som er for god til å la ligge. Da Nixon skålte med Zhou Enlai i Beijing i 1972, var det ikke Champagne i glasset. Det var Schramsberg Blanc de Blancs fra California. Den typen øyeblikk lager ikke nødvendigvis bedre vin, men den forteller noe om hvor tidlig California bestemte seg for at musserende vin ikke bare skulle være en kuriositet.

Det mest interessante nå er likevel ikke historien, men spennvidden. Noen produsenter går i klassisk Chardonnay/Pinot-spor med stor presisjon. Andre bruker Chenin Blanc eller Gamay og trekker feltet i en helt annen retning. Sør-Afrika er blitt en kategori. California er mindre en kategori enn en rekke kjølige steder der produsentene trekker musserende vin i ulike retninger.

Når California gjør det klassisk

Klassiske musserende fra California krever sitt av lommeboken, men de har en fantastisk kvalitet og skinner med riktig tilbehør. Østers, skalldyr, hummer og fiskeretter med smør eller krem er ofte der disse vinene sitter best. Og så finnes det en annen side av California — mindre klassisk, mer egenrådig, og ofte enda mer interessant.

Når California tenker nytt

California blir ofte mest interessant når produsentene tør å tenke nytt. Chenin Blanc og Gamay er ikke druer man forventer å møte i musserende form på dette nivået, men her kjennes de ikke som innslag for oppmerksomhetens skyld. De kjennes som vin laget av folk som faktisk har hatt en idé og fulgt den helt ut.

Det er også her California skiller seg tydeligst fra Sør-Afrika. Sør-Afrika virker mer samlet i det landet gjør best. California virker mindre opptatt av enighet. Det gjør feltet mindre ryddig, men ofte også mer spennende.

Sør-Afrika har gjort boblene til noe eget. California har gjort dem til noe mer åpent.

Det ene stedet gir deg flasker det er lett å stole på. Det andre gir deg flasker du husker fordi de ikke helt oppfører seg som forventet.

Etter Cape og California går turen tilbake til Europa. Neste stopp i serien er Utfordrerne: England og Europa utenfor allfarvei.

Alle tipsene over ble sjekket og var tilgjengelige på Vinmonopolet ved publiseringstidspunktet. De beste kjøpene forsvinner ofte raskt, så det lønner seg å være rask.

Hovedbilde: J. Lohr Arroyo Seco Vineyard, Monterey County, California. Foto: Danicox40 / Wikimedia Commons, lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Stellenbosch: Vinmark plantet på sand i Stellenbosch, Sør-Afrika. Foto: Scrignari / Wikimedia Commons, lisensiert under CC BY-SA 2.0.

Flere vinartikler · Finn vin til maten med VinOrakelet