Boblefest del 7: Utfordrerne – England og Europa utenfor allfarvei

England trenger ikke lenger å forklares som "engelsk Champagne". Landet har fått sitt eget bobleuttrykk: kjølig frukt, høy syre, kritt og salt. Bak England følger mindre europeiske utfordrere fra Østerrike, Portugal, Hellas og Slovenia – land der lokale druer og gamle tradisjoner gir bobler som smaker av noe annet enn de store klassikerne.

England trenger ikke lenger å forklares som "engelsk Champagne". Landet har fått sitt eget bobleuttrykk: kjølig frukt, høy syre, kritt og salt. Bak England følger mindre europeiske utfordrere fra Østerrike, Portugal, Hellas og Slovenia – land der lokale druer og gamle tradisjoner gir bobler som smaker av noe annet enn de store klassikerne.

Sist forlot vi Europa for å se hva klassisk metode kan bli i Sør-Afrika og California. Nå er vi tilbake – men ikke til Frankrike, Italia eller Tyskland.

England har på få tiår gått fra randfenomen til et land du faktisk må regne med når temaet er klassiske bobler. Etter England går turen til Østerrike, Portugal, Hellas og Slovenia: mindre bobleland, men ikke tilfeldige parenteser. Østerrike har seriøs Sekt, Portugal har Bairrada-espumante, Hellas har Karanika i høyden ved Amyndeon, og Slovenia har en flaske som fortjener mer oppmerksomhet enn den får.

England: kalk, klima og et nytt alvor

Det var lenge lett å spøke med engelsk musserende. Det går dårligere nå.

Engelsk musserende er ikke billig. Prisene ligger ofte på Champagnenivå, men det gjør etter hvert kvaliteten også. De beste flaskene har presisjonen, lengden og lagringspreget som trengs for å tåle sammenligningen, men stilen er som regel kjøligere, strammere og mer saltpreget.

Krittet er ikke hele forklaringen, men det er et godt sted å begynne. Formasjonen under Champagne fortsetter under Den engelske kanal og dukker opp igjen i South Downs og North Downs, gjennom Sussex, Kent og Hampshire.

I 1988 plantet Stuart og Sandy Moss Chardonnay og Pinot Noir på krittjord i West Sussex. De kalte stedet Nyetimber. Første flaske kom i 1992. Senere fulgte Gusbourne, Chapel Down, Hattingley Valley og Langham. Da champagnehus som Taittinger og Pommery plantet egne vinmarker i England, var det ikke lenger bare britene som trodde på prosjektet.

Varmere vekstsesonger har gjort Sør-England bedre egnet for vinproduksjon enn før. Druene modner oftere skikkelig, men vinene beholder den høye syren som gjør dem interessante. Engelsk musserende handler derfor fortsatt mest om syre, struktur og flasker som holder formen lenge etter første slurk — særlig til østers, hvit fisk, sopp, spekemat og retter med smør eller krem.

Sussex – der England tok form

Sussex er det naturlige stedet å begynne. Det var her Stuart og Sandy Moss plantet Chardonnay og Pinot Noir på Nyetimber-eiendommen, og her mye av den moderne engelske boblehistorien startet. Sussex fikk egen PDO-status i 2022, med krav til flaskegjæring, håndhøsting og druer fra regionen.

Stilen går ofte i en stram og sitrusdrevet retning, men de beste flaskene har nok dybde til skalldyr, sopp, kremet pasta og faste oster.

Kent – Gusbourne, Chapel Down og mer moden frukt

Kent ligger sør for Themsen, vendt mot kontinentet, og er et av de tydeligste tyngdepunktene for engelsk musserende. Her finner du de to mest kjente navnene: Gusbourne og Chapel Down. Gusbourne går mer konsentrert til verks, med tydelig årgangspreg og lang modning. Chapel Down har et bredere uttrykk og har gjort mer enn de fleste for å bygge engelsk vin som merkevare. Felles er moden frukt, markant syre og en matvennlig form som passer til østers, sushi, hvit fisk, lyst kjøtt og kremete retter.

Hampshire og Dorset

Lenger vest ligger Hampshire og Dorset. De har ikke samme posisjon som Sussex og Kent, men de viser hvor mye som skjer i engelsk musserende nå.

Hattingley Valley er et av de viktigste navnene i Hampshire. I Dorset plantet Steven Spurrier, mannen bak Judgement of Paris i 1976, Bride Valley i 2009. Langham viser samme poeng fra en annen kant: Dorset kan levere bobler med friskhet, saltpreg og nok stoff til mat.

England er ikke lenger bare utfordreren i overskriften. Det er et land du må forholde deg til hvis du følger med på klassisk musserende.

Europa utenfor allfarvei

Etter England blir kartet mindre ryddig. Det handler ikke om ett land som har bygget seg opp, men om små lommer av kompetanse: østerriksk Sekt, Bairrada-espumante med røtter langt tilbake, høytliggende Amyndeon i Vest-Makedonia og en slovensk flaske som minner om at Sentral-Europa fortsatt har mer å by på.

Noen av de kuleste kjøpene ligger faktisk her.

Østerrike – Sekt i skyggen av stillvinen

Østerriksk Sekt er ikke nytt, men det er lett å overse. Landet er så sterkt på stille vin at boblene havner i skyggen.

Østerriksk Sekt er ofte tørr, ren og matvennlig, med mindre fruktig smiger enn mange andre bobler i samme prisklasse.

Portugal og Hellas – lokale druer, egne svar

Portugal og Hellas kommer inn fra siden. Ikke med Chardonnay og Pinot som bevis på at de kan være klassiske, men med Baga, Bical, Arinto, Maria Gomes, Assyrtiko og Xynomavro.

Bairrada har laget espumante lenge, men får sjelden mye oppmerksomhet utenfor Portugal. Lokale druer som Baga, Bical, Arinto og Maria Gomes gir frisk syre, saltpreg og en annen form enn klassiske Chardonnay/Pinot-bobler. I Hellas lager Karanika musserende vin på Assyrtiko og Xynomavro høyt oppe i Amyndeon i Vest-Makedonia.

Slovenia – et lite funn

Det er ikke mye musserende fra Slovenia tilgjengelig i Norge, men Zlati Grič viser hvorfor landet likevel er verdt å ha med.

Ikke alt her ute er like viktig eller like godt. Men de beste flaskene gir noe de store kategoriene ikke alltid gir: følelsen av å finne noe selv.

England er blitt et reelt bobleland, ikke et kuriosum. Prisene er høye, men kvaliteten forklarer hvorfor interessen har vokst.

Østerrike, Portugal, Hellas og Slovenia er mindre oversiktlige. Likevel er de verdt plassen her, fordi de viser noe annet enn de store bobleområdene: lokale druer, egne tradisjoner og flasker som ofte fungerer svært godt til mat.

Det er kanskje nok. Ikke alt trenger å være Champagne-nært for å være interessant.

Neste stopp er Norge. Akkurat i tide til 17. mai.

Alle tipsene over ble sjekket og var tilgjengelige på Vinmonopolet ved publiseringstidspunktet. De beste kjøpene forsvinner ofte raskt, så det lønner seg å være rask.

Bildekreditering

Hovedbilde: Tillington Vineyard ved Nyetimber, West Sussex. Foto av Simon Burchell via Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. Beskåret til 2:1.

Flere vinartikler · Finn vin til maten med VinOrakelet